På besøk til Beograd og ISWiB

Sommeren 2012 reiste jeg som nysgjerrig ISFiT-representant med tog nedover til Serbia, miljøbevisst som jeg er. Målet var Beograd og den Internasjonale studentuken ISWiB (www.iswib.org). ISFiT-hatten var på, og forventningene om både læringsutbytte og mye moro var høye. Etter to døgn på tog gjennom Europa ble jeg møtt på togstasjonen av ISWiB-funksjonærer som fulgte meg til internatet hvor vi skulle bo. Folk hadde kommet seg godt til rette, og jeg havnet på rom med tre trivelige jenter. Området florerte også av ISWiB-frivillige i gule t-skjorter.

Første dagen ble sparket i gang med noen bli-kjent-runder med alle ute på plassen foran internatet. En av lekene gikk ut på at vi skulle lage et kart over Europa hvor folk stilte seg opp i sine land, og det ble raskt tydelig at flesteparten av deltakerne kom fra Balkan.

Workshopen jeg var en del av het "Business and marketing kindergarden", og den ble ledet av studenter fra markedsføringsinstituttet ved universitetet i Beograd. Som en del av Infoseksjonen i ISFiT hadde jeg håpet å lære noen nye triks jeg kunne ta med meg inn i markedsføringen av ISFiT, men jeg lærte vel heller mer om Balkansk kultur, og da kanskje særlig drikkekultur.

Med workshopen min var vi på flere ekskursjoner. Vi fikk sett oss om i Beograd, vi var på stadion til ett av byens to fotballag, FK Partizan, hvor vi snakket med presserådgiveren, og vi var i Serbias nasjonalbank.

Midt i uka hadde vi en dag med noe de kalte "Country Fair", hvor alle deltakerne hadde boder med flagg, mat og drikke som representerte sitt land. Det var definitivt min favorittdag på ISWiB, og i stekende varme ble jeg presentert for mange eksotiske søtsaker, og ymse nasjonalsprit var godt representert. Norsk brunost ble overraskende godt mottatt, og folk kom stadig løpende tilbake for mer.

Å være vegetarianer i Beograd var ingen enkel sak. Vi fikk servert de samme stekte grønnsakene til hvert eneste måltid, og den ene kvelden vi var ute på restaurant for å oppleve tradisjonell serbisk mat fikk vi servert speilegg og pommes frittes, fordi «hva annet spiser dere når dere ikke spiser kjøtt?» Jeg regner med at ISFiT tar utfordringen og tar vegetarmaten til et nytt nivå.

I løpet av uken fikk vi mange ganger oppleve en spesiell del av serbisk sommeruteliv. På elven som renner gjennom byen har nemlig et hvert utested med respekt for seg selv en egen festbåt om sommeren. Med båter spesielt reservert for ISWiB fikk vi festet, danset og noen ble til og med ekstra godt kjent på de varme sommerkveldene.

Jeg reiste hjem en dag tidlig, og gikk dessverre glipp av avslutningsseremonien og en flaggparade gjennom byen. Jeg hadde en veldig morsom uke, ble kjent med mange spennende mennesker og fikk sett en ny side av Balkan enn hva man er vant til fra nyhetene. Dersom du ikke vet hva du skal gjøre neste sommer og har lyst til å oppleve Beograd, så kan ISWiB absolutt være verd en titt!

Katrine

Daglig leder i Infoseksjonen

ISFiT 2013

Oppmerksomhetssyk

Den siste uka har handlet om én ting: å skape så mye oppmerksomhet rundt ISFiT som overhodet mulig. Om bare ti små dager vil vi vokse med nesten hundre nye frivillige (hurra!), og de siste ukene har vi alle jobbet på spreng for å lokke til oss de beste søkerne. Hvordan gjorde vi det, spør du?

Først lurte vi dem til oss med den ene tingen ingen fattig student kan motstå: gratis kaffe.

Den vanskeligste delen var dermed unnagjort, for det eneste vi trengte å gjøre etter å ha fått dem til å stoppe, var å fortelle om hvor digg det er å være med i ISFiT, og det er ingen vanskelig jobb. Etter ti minutter hadde vi klart å overtale flere til å søke. Klapp på skuldra.

Det neste leddet i vår ondskapsfulle briljante plan, var å få så mange som mulig til å dukke opp på infomøtet vårt. Til vår store fornøyelse, møtte nokså mange opp.

Denne gangen drev vi med bestikkelser i form av gratis kake, uten at vi nødvendigvis skal betvile noens motiver for å møte opp.

Forhåpentligvis møtte de aller fleste opp fordi de ville lære mer om ISFiT, men det skada sikkert ikke med kake.

Samme dag som søknadsfristen gikk ut, tok vi i bruk alle metoder og rekrutterte våre helt egne superhelter til å bedrive litt markedsføring i siste liten.

Okei, de er kanskje ikke superhelter i virkeligheten, men de har på seg spandex og kapper, og nærmere ekte superhelter kommer man ikke uten faktiske superkrefter. Og selv om de verken har røntgensyn eller kan fly, dansa de over hele campus for å promotere ISFiT, og det er nokså supert.

Og nå kan vi ikke gjøre stort annet enn å vente. Søknadene har rent inn, intervjurundene er i gang, og snart vil vi ha en hel haug av nye frivillige som er gira på å gi alt for å sørge for at ISFiT 2013 blir den beste festivalen hittil. Vi gleder oss!