I et koselig hvitt trehus på Rosendal i Trondheim har det meste handlet om ISFiT de siste månedene. Det er litt vanskelig å unngå når alle fire som bor der også er frivillige i ISFiT. Siden festivalen startet i forrige uke har Birgitte, Elise, Bertine og Karoline stort sett sovet, spist og pustet festival. Og som om det ikke var nok, har de også meldt seg som verter og åpnet dørene for to deltakere.
Når vi kommer på besøk en travel torsdag morgen, er Birgitte og Bertine i full gang med å mekke sammen en stor frokost de alle kan nyte sammen. Dette er ikke hverdagskost, ettersom de alle har svært travle timeplaner om dagen. Alberto og Martín må møte tidlig på sine respektive workshoper, men tar seg tid til en matbit og en kopp kaffe.
Martín og Alberto er begge fra Lima, Peru, men kjente ikke hverandre personlig før de endte opp under samme tak i Trondheim.
-Jeg kjenner faktisk broren til Martín, det var han som fortalte meg om ISFiT, sier Alberto. Det viser seg at Martíns bror var deltaker under den forrige festivalen i 2011, og han er hovedgrunnen til at de to befinner seg i Norge akkurat nå.
-Han var innom alle forelesningene på universitetet vårt og fortalte om en spennende studentfestival i Trondheim. Jeg ville nok ikke vært her nå om det ikke var for ham.
Frokostbordet er fullt av norske spesialiteter - alt fra brunost og makrell i tomat til knekkebrød og laks. Ikke overraskende er det laksen guttene spiser mest av, men de har begge prøvd brunost og synes ikke det var så aller verst. Jeg spør om de har prøvd noen andre norske delikatesser.
-Jeg har smakt på akevitt, sier Alberto. -Det var helt greit.
Jeg lurer på om det ikke blir litt mye å være ISFiT-frivillig, student og vert samtidig.
-Vi har alle veldig mye å gjøre, men det har gått fint så langt. Guttene har en ganske tettpakka timeplan og er ute av huset fra morgen til kveld, og vi har det også såpass travelt at vi ikke er så mye hjemme. Og så er jo ISFiT kjempegøy, sier Elise.
-Heldigvis har vi også to bad, så vi slipper å krangle om hvem som får dusjen først, ler Birgitte.