mandag 18. februar 2013

Takk for oss!

Alle bilder: foto.samfundet.no

Vel, nå er det over. Elleve dager med festival er slutt, og det er tilbake til hverdagen for de fleste av oss. Nesten tusen frivillige og deltakere har fylt byens gater og sprøytet liv inn i et februarkaldt Trondheim gjennom konserter, debattmøter, teater, stand-up, kunst og mye, mye mer. Det har vært latter og tårer og utallige nye vennskap. ISFiT 2013 har vært en opplevelse det er vanskelig å beskrive med ord, så her kommer noen bilder som oppsummerer festivalopplevelsen best. Sees i 2015!









































lørdag 16. februar 2013

Casa ISFiT

I et koselig hvitt trehus på Rosendal i Trondheim har det meste handlet om ISFiT de siste månedene. Det er litt vanskelig å unngå når alle fire som bor der også er frivillige i ISFiT. Siden festivalen startet i forrige uke har Birgitte, Elise, Bertine og Karoline stort sett sovet, spist og pustet festival. Og som om det ikke var nok, har de også meldt seg som verter og åpnet dørene for to deltakere.

Når vi kommer på besøk en travel torsdag morgen, er Birgitte og Bertine i full gang med å mekke sammen en stor frokost de alle kan nyte sammen. Dette er ikke hverdagskost, ettersom de alle har svært travle timeplaner om dagen. Alberto og Martín må møte tidlig på sine respektive workshoper, men tar seg tid til en matbit og en kopp kaffe.
Martín og Alberto er begge fra Lima, Peru, men kjente ikke hverandre personlig før de endte opp under samme tak i Trondheim.
-Jeg kjenner faktisk broren til Martín, det var han som fortalte meg om ISFiT, sier Alberto. Det viser seg at Martíns bror var deltaker under den forrige festivalen i 2011, og han er hovedgrunnen til at de to befinner seg i Norge akkurat nå.
-Han var innom alle forelesningene på universitetet vårt og fortalte om en spennende studentfestival i Trondheim. Jeg ville nok ikke vært her nå om det ikke var for ham.

Frokostbordet er fullt av norske spesialiteter - alt fra brunost og makrell i tomat til knekkebrød og laks. Ikke overraskende er det laksen guttene spiser mest av, men de har begge prøvd brunost og synes ikke det var så aller verst. Jeg spør om de har prøvd noen andre norske delikatesser.
-Jeg har smakt på akevitt, sier Alberto. -Det var helt greit.

Jeg lurer på om det ikke blir litt mye å være ISFiT-frivillig, student og vert samtidig.
-Vi har alle veldig mye å gjøre, men det har gått fint så langt. Guttene har en ganske tettpakka timeplan og er ute av huset fra morgen til kveld, og vi har det også såpass travelt at vi ikke er så mye hjemme. Og så er jo ISFiT kjempegøy, sier Elise.
-Heldigvis har vi også to bad, så vi slipper å krangle om hvem som får dusjen først, ler Birgitte.


torsdag 14. februar 2013

Dansefeber

Vet du hva en kamel er? Nei, ikke dyret, men dansebevegelsen. Svaret er mest sannsynlig nei, og det var det også for disse folka før de dro på kurs i magedans i går.


I går feiret ISFiT dansens gleder. Det hele kulminerte i et danseshow på kvelden med profesjonelle dansere i Storsalen, men før den tid kunne deltakere, frivillige og alle som var interesserte delta på ulike dansekurs. Ingrid Bjørsnøs Kvam fra Trondheim Orientalske Danseskole lærte bort kunsten å vrikke på hoftene.



Et par gutter hadde også funnet veien til kurset for å lære seg nye moves. Ikke en dårlig idé med tanke på at ingen kan motstå en gutt som kan danse.



Senere var det tid for å lære kunsten å danse swing - en dans vi alle har prøvd oss på, men som få har lykkes 100% med. Vi har alle vært der - i et bryllup eller på skoledans, snublende rundt mens vi prøver å unngå å tråkke dansepartneren på tærne. Derfor startet instruktørene Pål Ellingsen og Cecilie Kilhavn timen med litt grunnleggende teknikk.

Som med så mye annet i livet, er det faktisk vanskeligere enn det ser ut som. Det var litt som en episode av Skal Vi Danse, bortsett fra at de eneste proffene danset med hverandre. Og så var det ingen kjendiser der da.

Fordi det var flere jenter enn gutter tilstede, måtte partnerne rullere titt og ofte slik at ingen ble stående igjen alene altfor lenge. Resultatet var lettere kaotisk til tider, eller som danselærer Pål så fint sa det: "Litt mindre speed dating, litt mer dansing, takk."