Unna vei i løypene

Alle bilder: fotogjengen.samfundet.no

Vi nordmenn har en del snåle tradisjoner, det er det ingen grunn til å legge skjul på. Det som kanskje er vanskeligst å forklare til noen som ikke er født og oppvokst i brunostens rike, er konseptet med tur, mer spesifikt søndagstur. Det finnes ingen ord i det engelske språket som yter turen full rettferdighet, rett og slett. For hvordan forklarer du hvorfor vi insisterer på å snøre på oss joggeskoene hver søndag for å rusle en tur i marka uten noe mål for øyet enn nettopp det å rusle rundt? Og når vinteren og snøen kommer, bytter vi ut joggeskoene med skisko og haster avgårde til nærmeste skiløype. Én ting er klart: hvis vi vil vise deltakerne våre det "ekte" Norge, må vi ta dem med på ski.

Skidagen har blitt et fast innslag under ISFiT, og er alltid umåtelig populær blant deltakerne, til tross for at mange av dem får sitt aller første møte med snø når de kommer til Trondheim.

Hvis du synes det er umåtelig morsomt med utlendinger som tryner på ski, husk dette: vi har alle vært der. Vi ble ikke født med ski på beina, vi måtte det lære det vi også, selv om vi kanskje fortsatt gikk med bleier under vår første skileksjon. 

Skidagen handler heller ikke bare om ski, selv om navnet tilsier noe annet. Det handler like mye om bålbrenning, vennskap og leking i snøen.

Årets utgave av skidagen handlet også om å slå rekorder - bokstavelig talt. Vi hadde et mål om å slå Guinness-rekorden for flest ulike nasjonaliteter som holdt hender, og det var nokså spesielt å se nesten 200 mennesker fra over 60 ulike land holde hender i en gigantisk håndlenke.

Det gjenstår ennå å få rekorden verifisert, men ryktet sier at vi klarte det! En perfekt slutt på en perfekt dag.