Alternativ tittel: OMG NÅ SKJER DET ENDELIG!
Nesten to år med planlegging og flere tusen nedlagte arbeidstimer har kulminert i denne dagen: ISFiT 2013 er endelig her. Alt kjennes litt annerledes i dag - det er som om selv byen vet at noe stort er i ferd med å skje. Til og med trærne har pyntet seg for anledningen:
Dagen i dag startet tidlig for denne gjengen, som var oppe og fikk Trafoen til å gå rundt før de fleste hadde stått opp.
Trafoen er informasjonssentralen vår under festivalen, og kommer til å være bemannet dag og natt. Den er temmelig enkel å få øye på, ettersom den er knallrød og ligger midt i en park som er dekket av snø. I tillegg har vi slengt opp et banner som burde vise vei.
Det andre, mer berømte røde huset i byen ligger et steinkast unna, og vil være åsted for mangt et magisk øyeblikk under festivalen. Vi gleder oss til deltakerne blir like glade i det ikoniske Studentersamfundet som vi er. Det har forresten også pynta seg til festival.
Tidligere i dag ankom de første deltakerne det runde røde. Der møtte de workshoplederne sine, fikk sitt første møte med norsk mat og minglet med andre mens de ventet på at vertene skulle plukke dem opp. Å si at de var glade for å endelig være i Trondhjem er en underdrivelse - huset var fullt av glade fjes.
I kveld sparkes festivalprogrammet i gang med konsert og debattmøte. Magien starter nå!
torsdag 7. februar 2013
søndag 3. februar 2013
Lys, kamera, action!
Siden sist har vi satt fyr på Samfundet.
Neida. Det er bare filmtriks. Vi har nemlig spilt inn nok en film!
Og med "vi" mener vi selvfølgelig filmgjengen vår, som er så oppfinnsomme og fulle av energi at vi (nesten) begynner å mistenkte at de går på steroider. Siden forrige filminnspilling har de blitt enda mer profesjonelle, bare se her:
Manus på ekte, liksom!
Og fancy regissørcaps! Her spares det ikke på noe.
En profesjonell filmfotograf ville aldri latt boom-mikrofonen kommet med i bildet, så la oss alle være takknemlige for at det ikke er jeg som står bak kamera.
Hovedrolleinnehaverne gjør seg klare til en ny tagning mens regissør Bjørnar følger spent med. Hvis dere lurer på hvorfor plottet fremdeles ikke er nevnt med et ord, er det fordi det skal holdes hemmelig fram til festivalstart. Det er nemlig ikke hvilken som helst film som spilles inn, men filmen som skal vises under åpningsseremonien 8.februar. Det blir svært. Så svært at filmgjengen igjen måtte ty til de frivillige for statisthjelp. Det gjorde de ved å lokke med de to tingene ingen ISFiT-frivillig med respekt for seg selv kan motstå...

...lek og gratis kake.
Festivalbloggeren tar bilde av han som tar bilde av de som filmer. Mer meta blir det ikke.
Og hvis du lurer på hvorfor disse menneskene står i en halvsirkel og stirrer på en lampe, trenger du ikke vente så altfor lenge. Det er tross alt bare fire dager igjen til festival!
Neida. Det er bare filmtriks. Vi har nemlig spilt inn nok en film!
Og med "vi" mener vi selvfølgelig filmgjengen vår, som er så oppfinnsomme og fulle av energi at vi (nesten) begynner å mistenkte at de går på steroider. Siden forrige filminnspilling har de blitt enda mer profesjonelle, bare se her:
Manus på ekte, liksom!
Og fancy regissørcaps! Her spares det ikke på noe.
En profesjonell filmfotograf ville aldri latt boom-mikrofonen kommet med i bildet, så la oss alle være takknemlige for at det ikke er jeg som står bak kamera.
Hovedrolleinnehaverne gjør seg klare til en ny tagning mens regissør Bjørnar følger spent med. Hvis dere lurer på hvorfor plottet fremdeles ikke er nevnt med et ord, er det fordi det skal holdes hemmelig fram til festivalstart. Det er nemlig ikke hvilken som helst film som spilles inn, men filmen som skal vises under åpningsseremonien 8.februar. Det blir svært. Så svært at filmgjengen igjen måtte ty til de frivillige for statisthjelp. Det gjorde de ved å lokke med de to tingene ingen ISFiT-frivillig med respekt for seg selv kan motstå...
...lek og gratis kake.
Og hvis du lurer på hvorfor disse menneskene står i en halvsirkel og stirrer på en lampe, trenger du ikke vente så altfor lenge. Det er tross alt bare fire dager igjen til festival!
søndag 27. januar 2013
Moteløver
Alle som har vært i Trondheim en vinterdag vet at det kan bli kaldt. Veldig kaldt. Så kaldt at det kan være vanskelig å forklare kuldesjokket med ord til noen som aldri har reist nord for Ekvator. Under ISFiT får vi besøk av studenter fra hele verden, inkludert noen som har et nærmest ikke-eksisterende forhold til kuldegrader. Og da står ikke boblejakker høyt på lista over prioriteringer. Men frykt ei, for vi har kontroll!
Det blir ikke akkurat siste skrik fra catwalken når man arrangerer klesinnsamling, men vi klager ikke. Som Ragnhild demonstrerer, kan enhver jakke sprites opp med et fargerikt skjerf. Og er ikke mintgrønn på vei tilbake i motebildet uansett?
Og denne, altså. Denne er faktisk ganske fin (så fin at Ola lurte på om han kunne ta den med seg hjem etter festivalen.)
Legg merke til de lekre detaljene på ryggen til Daniel, som virkelig får plagget til å skinne. Det er tydeligvis mange skjulte skatter på loft og i kjellere rundt omkring i byen.
Og dette, folkens. Dette er juvelen i samlinga, magi i tekstilform, ypperstepresten av vinterklær: jakka som har alt. Et lite gledeshyl gikk gjennom kontoret da denne ble fisket fram. Morten har valgt subtile farger for en enkel look, men denne godbiten kan styles på mange ulike måter, og vi er nesten litt sjalu på den deltakeren som får gå rundt i denne i ti dager.
Vi har altså fått inn mye bra, men vi trenger fortsatt alle de klærne vi kan få tak i. Ingen skal fryse under ISFiT 2013, så har du gamle vinterklær liggende et eller annet sted, tar vi imot helt fram til festivalstart 7. februar. Klær kan leveres i en boks som står plassert utenfor kontoret vårt bak hovedbygningen på Gløshaugen. Er du ikke helt stødig på campusgeografi, har vi laget et kart:
Det blir ikke akkurat siste skrik fra catwalken når man arrangerer klesinnsamling, men vi klager ikke. Som Ragnhild demonstrerer, kan enhver jakke sprites opp med et fargerikt skjerf. Og er ikke mintgrønn på vei tilbake i motebildet uansett?
Og denne, altså. Denne er faktisk ganske fin (så fin at Ola lurte på om han kunne ta den med seg hjem etter festivalen.)
Legg merke til de lekre detaljene på ryggen til Daniel, som virkelig får plagget til å skinne. Det er tydeligvis mange skjulte skatter på loft og i kjellere rundt omkring i byen.
Og dette, folkens. Dette er juvelen i samlinga, magi i tekstilform, ypperstepresten av vinterklær: jakka som har alt. Et lite gledeshyl gikk gjennom kontoret da denne ble fisket fram. Morten har valgt subtile farger for en enkel look, men denne godbiten kan styles på mange ulike måter, og vi er nesten litt sjalu på den deltakeren som får gå rundt i denne i ti dager.
Vi har altså fått inn mye bra, men vi trenger fortsatt alle de klærne vi kan få tak i. Ingen skal fryse under ISFiT 2013, så har du gamle vinterklær liggende et eller annet sted, tar vi imot helt fram til festivalstart 7. februar. Klær kan leveres i en boks som står plassert utenfor kontoret vårt bak hovedbygningen på Gløshaugen. Er du ikke helt stødig på campusgeografi, har vi laget et kart:
søndag 16. desember 2012
Til: alle Fra: ISFiT
Nå er julestria over oss, og alle vi som jobber på spreng med ISFiT gjør oss klare til en velfortjent juleferie. Men før vi takker for oss for i år, har vi en liten julegave som vi gjerne vil dele med alle leserne våre:
Festivalbloggen er tilbake i januar, men inntil da ønsker vi dere en herlig ferie!
mandag 3. desember 2012
Dialoggruppene på tur til Armenia og Aserbajdsjan, del 1!
Dialoggruppene i ISFiT 2013 reiste til Armenia og Aserbajdsjan i oktober, og no fortel dei om reisa si på Festivalbloggen i tre delar. Denne teksta er berre tilgjengelig på engelsk, og du finn del éin her.
lørdag 17. november 2012
På besøk til Beograd og ISWiB
Sommeren 2012 reiste jeg som nysgjerrig
ISFiT-representant med tog nedover til Serbia, miljøbevisst som jeg er. Målet
var Beograd og den Internasjonale studentuken ISWiB (www.iswib.org).
ISFiT-hatten var på, og forventningene om både læringsutbytte og mye moro var
høye. Etter to døgn på tog gjennom Europa ble jeg møtt på togstasjonen av
ISWiB-funksjonærer som fulgte meg til internatet hvor vi skulle bo. Folk hadde
kommet seg godt til rette, og jeg havnet på rom med tre trivelige jenter.
Området florerte også av ISWiB-frivillige i gule t-skjorter.
Første dagen ble sparket i gang med noen bli-kjent-runder med alle ute på plassen foran internatet. En av lekene gikk ut på at vi skulle lage et kart over Europa hvor folk stilte seg opp i sine land, og det ble raskt tydelig at flesteparten av deltakerne kom fra Balkan.
Workshopen jeg var en del av het
"Business and marketing kindergarden", og den ble ledet av studenter
fra markedsføringsinstituttet ved universitetet i Beograd. Som en del av
Infoseksjonen i ISFiT hadde jeg håpet å lære noen nye triks jeg kunne ta med
meg inn i markedsføringen av ISFiT, men jeg lærte vel heller mer om Balkansk
kultur, og da kanskje særlig drikkekultur.
Med workshopen min var vi på flere
ekskursjoner. Vi fikk sett oss om i Beograd, vi var på stadion til ett av byens
to fotballag, FK Partizan, hvor vi snakket med presserådgiveren, og vi var i
Serbias nasjonalbank.
Midt i uka hadde vi en dag med noe de
kalte "Country Fair", hvor alle deltakerne hadde boder med flagg, mat
og drikke som representerte sitt land. Det var definitivt min favorittdag på
ISWiB, og i stekende varme ble jeg presentert for mange eksotiske søtsaker, og
ymse nasjonalsprit var godt representert. Norsk brunost ble overraskende godt
mottatt, og folk kom stadig løpende tilbake for mer.
Å være vegetarianer i Beograd var ingen
enkel sak. Vi fikk servert de samme stekte grønnsakene til hvert eneste måltid,
og den ene kvelden vi var ute på restaurant for å oppleve tradisjonell serbisk
mat fikk vi servert speilegg og pommes frittes, fordi «hva annet spiser dere
når dere ikke spiser kjøtt?» Jeg regner med at ISFiT tar utfordringen og tar
vegetarmaten til et nytt nivå.
I løpet av uken fikk vi mange ganger
oppleve en spesiell del av serbisk sommeruteliv. På elven som renner gjennom
byen har nemlig et hvert utested med respekt for seg selv en egen festbåt om sommeren.
Med båter spesielt reservert for ISWiB fikk vi festet, danset og noen ble til
og med ekstra godt kjent på de varme sommerkveldene.
Jeg reiste hjem en dag tidlig, og gikk
dessverre glipp av avslutningsseremonien og en flaggparade gjennom byen. Jeg
hadde en veldig morsom uke, ble kjent med mange spennende mennesker og fikk
sett en ny side av Balkan enn hva man er vant til fra nyhetene. Dersom du ikke
vet hva du skal gjøre neste sommer og har lyst til å oppleve Beograd, så kan
ISWiB absolutt være verd en titt!
Katrine
Daglig leder i Infoseksjonen
søndag 4. november 2012
Oppmerksomhetssyk
Den siste uka har handlet om én ting: å skape så mye oppmerksomhet rundt ISFiT som overhodet mulig. Om bare ti små dager vil vi vokse med nesten hundre nye frivillige (hurra!), og de siste ukene har vi alle jobbet på spreng for å lokke til oss de beste søkerne. Hvordan gjorde vi det, spør du?
Først lurte vi dem til oss med den ene tingen ingen fattig student kan motstå: gratis kaffe.
Den vanskeligste delen var dermed unnagjort, for det eneste vi trengte å gjøre etter å ha fått dem til å stoppe, var å fortelle om hvor digg det er å være med i ISFiT, og det er ingen vanskelig jobb. Etter ti minutter hadde vi klart å overtale flere til å søke. Klapp på skuldra.
Det neste leddet i vårondskapsfulle briljante plan, var å få så mange som mulig til å dukke opp på infomøtet vårt. Til vår store fornøyelse, møtte nokså mange opp.
Denne gangen drev vi med bestikkelser i form av gratis kake, uten at vi nødvendigvis skal betvile noens motiver for å møte opp.
Forhåpentligvis møtte de aller fleste opp fordi de ville lære mer om ISFiT, men det skada sikkert ikke med kake.
Samme dag som søknadsfristen gikk ut, tok vi i bruk alle metoder og rekrutterte våre helt egne superhelter til å bedrive litt markedsføring i siste liten.
Okei, de er kanskje ikke superhelter i virkeligheten, men de har på seg spandex og kapper, og nærmere ekte superhelter kommer man ikke uten faktiske superkrefter. Og selv om de verken har røntgensyn eller kan fly, dansa de over hele campus for å promotere ISFiT, og det er nokså supert.
Og nå kan vi ikke gjøre stort annet enn å vente. Søknadene har rent inn, intervjurundene er i gang, og snart vil vi ha en hel haug av nye frivillige som er gira på å gi alt for å sørge for at ISFiT 2013 blir den beste festivalen hittil. Vi gleder oss!
Først lurte vi dem til oss med den ene tingen ingen fattig student kan motstå: gratis kaffe.
Den vanskeligste delen var dermed unnagjort, for det eneste vi trengte å gjøre etter å ha fått dem til å stoppe, var å fortelle om hvor digg det er å være med i ISFiT, og det er ingen vanskelig jobb. Etter ti minutter hadde vi klart å overtale flere til å søke. Klapp på skuldra.
Det neste leddet i vår
Denne gangen drev vi med bestikkelser i form av gratis kake, uten at vi nødvendigvis skal betvile noens motiver for å møte opp.
Forhåpentligvis møtte de aller fleste opp fordi de ville lære mer om ISFiT, men det skada sikkert ikke med kake.
Samme dag som søknadsfristen gikk ut, tok vi i bruk alle metoder og rekrutterte våre helt egne superhelter til å bedrive litt markedsføring i siste liten.
Okei, de er kanskje ikke superhelter i virkeligheten, men de har på seg spandex og kapper, og nærmere ekte superhelter kommer man ikke uten faktiske superkrefter. Og selv om de verken har røntgensyn eller kan fly, dansa de over hele campus for å promotere ISFiT, og det er nokså supert.
Og nå kan vi ikke gjøre stort annet enn å vente. Søknadene har rent inn, intervjurundene er i gang, og snart vil vi ha en hel haug av nye frivillige som er gira på å gi alt for å sørge for at ISFiT 2013 blir den beste festivalen hittil. Vi gleder oss!
Abonner på:
Innlegg (Atom)


.jpg)
.jpg)









